Om modellen
Hva «action logics» er, og hvor tankegodset kommer fra.
Action logics – eller handlingslogikker – er en modell for voksen utviklingspsykologi. En handlingslogikk er logikken vi bruker når vi handler i respons til omverdenen, på en måte som gir mening for oss selv. Det er denne logikken som gjør at en handling gir mening i utgangspunktet – den kan også gjøre at samme handling er meningsløs, eller betyr noe helt annet, sett fra en annen logikk. Modellen beskriver altså ikke hva et menneske tenker, men hvordan de gir mening til verden, tar beslutninger og reagerer når egen makt eller trygghet utfordres.
Logikken handler om strukturen i hvordan vi resonnerer og handler – ikke om hvilke ord eller begreper vi bruker. Det er derfor testene i forskningen (som WUSCT og SCTi-MAP) ikke scorer for innhold eller vokabular, men for det underliggende mønsteret i hvordan noen fullfører en setning eller forklarer et valg: hvor mange perspektiver de holder samtidig, hvordan de håndterer motsetninger, hvor de plasserer ansvar. Det er dette mønsteret – ikke ordene i seg selv – som er sporet inn til handlingslogikken (se under om hvorfor ordene alene også er en felle).
Modellen brukes særlig innen ledelsesutvikling, som et rammeverk for å forstå hvorfor to like dyktige ledere kan håndtere den samme situasjonen fundamentalt forskjellig.
Hvor kommer det fra?
Grunnlaget ble lagt av psykologen Jane Loevinger, som i boken Ego Development: Conceptions and Theories (1976) beskrev hvordan «jeget» modnes gjennom en rekke stadier, målt med hennes Washington University Sentence Completion Test.
Susanne Cook-Greuter videreførte og forfinet dette arbeidet i sin doktorgrad ved Harvard (1999), Postautonomous Ego Development: A Study of Its Nature and Measurement, der hun særlig utforsket de sjeldnere, mer avanserte utviklingstrinnene og utviklet et nytt målingsverktøy (SCTi-MAP).
William R. Torbert, professor ved Boston College, brukte og tilpasset denne utviklingsmodellen spesifikt til ledelse, og laget begrepet «action logic». Sammen med David Rooke – og basert på 25 års konsulentarbeid og samarbeid med Cook-Greuter – publiserte han artikkelen «Seven Transformations of Leadership» i Harvard Business Review (april 2005). Det er denne artikkelen som har gjort de syv logikkene – Opportunist, Diplomat, Expert, Achiever, Individualist, Strategist og Alchemist – kjent i nærings- og ledelseslivet.
Hva modellen ikke er
Beskrivelsene i denne appen er forenklede og ment som en inngang til refleksjon – ikke en klinisk eller validert vurdering. Den faktiske forskningen bruker strukturerte setningsfullførelsestester (som SCTi-MAP eller Torbert/Cook-Greuters Global Leadership Profile) tolket av sertifiserte fagpersoner. Ingen av logikkene er «bedre» som menneske å være – rammeverket beskriver meningsdanning, ikke moralsk verdi.
Å oversette et begrep, ikke å forstå det
En vanlig felle når man møter et begrep fra en høyere-ordens logikk, er å oversette det ned til sitt eget språk og sin egen logikk – i stedet for å faktisk endre hvordan man tenker. Ordet blir med, strukturen bak blir liggende igjen. En Achiever kan snakke om «system» og «paradoks», men bruke ordene til å beskrive et nytt mål å nå – ikke til faktisk å holde ut en uløst spenning slik en Strategist gjør. Vokabularet flyttet seg oppover; forståelsen ble liggende igjen.
Dette er den samme mekanismen Piaget kalte assimilasjon: ny informasjon presses inn i en eksisterende struktur, uten at strukturen selv endres – i motsetning til akkommodasjon, der strukturen faktisk vokser til å romme det nye. Det er en av grunnene til at Cook-Greuter og Kegan bruker setningsfullførelsestester og strukturerte intervjuer fremfor selvrapportert språk: man kan låne ordene til et stadium lenge før man faktisk tenker derfra.
Eksemplene på hver logikk-side viser låning fra logikken rett over – det er den enkleste illustrasjonen, ikke en regel. I praksis kan man låne språk fra et hvilket som helst høyere trinn, ikke bare det nærmeste.
Kilder
- Rooke, D. & Torbert, W. R. (2005). Seven Transformations of Leadership. Harvard Business Review, april 2005.
- Loevinger, J. (1976). Ego Development: Conceptions and Theories. Jossey-Bass. Se også oversikt over stadiene.
- Cook-Greuter, S. (1999). Postautonomous Ego Development: A Study of Its Nature and Measurement. Doktoravhandling, Harvard University. Se publikasjonsoversikt.
Praktikertilpasning
«Kjennetegn»-oppsummeringen på hver logikk-side (slagord, ledelse, regler, feedback, relasjoner, fokus), samt de alternative betegnelsene «Redefining» og «Transforming» for Individualist og Strategist, er inspirert av materiale fra John Inge S. Hervik, Enterprise Agile Coach og leder for coaching hos Distilled. Dette er en praktikertilpasning av modellen til bruk i coaching og ledelsesutvikling – ikke en akademisk publikasjon på linje med kildene over. De samme seks setningsstammene med referansesvar ligger til grunn for den enkle testen – en egen-observert variant uten KI-analyse.
Videre lesning
- Torbert, B., Fisher, D. & Rooke, D. (2004). Action Inquiry: The Secret of Timely and Transforming Leadership. Berrett-Koehler.
- Kegan, R. (1994). In Over Our Heads: The Mental Demands of Modern Life. Harvard University Press. Beslektet, men distinkt modell (konstruktiv-utviklingsteori) fra samme fagtradisjon.
- Kegan, R. & Lahey, L. L. (2009). Immunity to Change. Harvard Business Press.